Runde 5 av høstturneringen inneholdt flere interessante partier.
På 1. bordet spilte Jon og Anders A et morsomt parti, der initiativet vekslet litt gjennom åpning og midtspill, men objektivt sett holdt det seg innenfor remisgrensen. Det avgjørende ble at Anders etter hvert brukte for mye tid, og at han misset et par kritiske varianter i det kompliserte sluttspillet. I tidsnøden allerede i trekk 29 fant Anders planen for å tvinge fram remis, ved å spille f3, men overså at han måtte spille TXc1 først. Deretter fikk Jon et overtak han ikke ga fra seg.
Jan Magnus utlignet raskt i åpningen mot Christoffer, og fikk et lite initiativ i partiet. Christoffer forsvarte seg bra, men etter 30. SXf5 ble det vanskelig, og Jan Magnus fikk lett spill med å avgjøre.
Helmer brukte mye tid mot Emma, og måtte etter hvert gi en bonde, men med sin lange erfaring reddet han et sluttspill, som på et tidspunkt antagelig var tapt, til remis. Imponerende spill av Emma, som var nære på å ta læremesteren denne gangen.
Torfinn kom godt ut av åpningen mot Tore, men Tore tok sakte men sikkert over initiativet i partiet. Når Tore overså taktikken 23…Sa3, så det ut som Torfinn hadde kommet seg inn i partiet igjen. I sluttspillet som oppsto, fikk Tore det mest aktive tårnet og den mest aktive kongen, og det avgjorde likevel partiet i hans favør.
Roger var tilbake i London systemet mot Anders E. Etter litt overambisiøst spill av Anders E, fikk Roger en behagelig stilling som han kunne bytte ned til et vunnet bondesluttspill.
Robert spilte godt i åpningen, mot undertegnede som spilte slapt og tillot et farlig kongeangrep. Dessverre for Robert fikk han ikke koordinert brikkene ordentlig og jeg fikk byttet bort hele offiserskorpset med unntak av damene. Samtidig fikk jeg rasket med meg en bonde. Da Robert valgte å bytte av damene og raskt måtte gi en bonde til, var det i praksis over.
For en gangs skyld var ikke Egil den som kom best ut av åpningen, i partiet mot Per Arne. Til gjengjeld sto han distansen best denne gangen, og tok en kontrollert seier.