Jeg får stadig spørsmål om rating fra klubbens medlemmer. Enten fra ferske spillere, som lurer på hvordan de får rating, eller fra etablerte spillere som lurer på hvordan resultater påvirker egen rating.
Derfor har jeg bestemt meg for å skrive en enkel innføring i dette temaet. For dem som ønsker en dypere innføring legger jeg inn hyperlenker til utdypende stoff så dere kan lese selv, om de mer intrikate detaljene i ratingsystemene.
Først må det nevnes at rating er et system utviklet for å si noe om forskjellige spilleres relative spillestyrke i forhold til hverandre. For at et slikt system skal gi et best mulig øyeblikksbilde, er man avhengige av at de spillerne som skal rangeres, spiller ratede partier jevnlig, og helst mot et variert utvalg av spillere.
Sitter spillere i to forskjellige klubber kun og spiller mot hverandre, uten å delta i turneringer utenfor klubben, kan to spillere med samme rating i de to klubbene ha vidt forskjellig spillestyrke. Har spillerne svært få partier ratingen bygger på, kan også bildet bli veldig tilfeldig. Dette ser vi en del eksempler på, når flere av klubbens spillere har fått Fiderating, og den i mange tilfeller avviker mye fra den norske ratingen.
Da er vi inne på det første hovedpoenget mitt med denne artikkelen, nemlig at vi for tiden opererer med to ratingsystemer. Det første systemet er norsk rating, som forvaltes av ELO komiteen i Norges sjakkforbund, og det internasjonale ratingsystemet som forvaltes av Fide.
Vi er akkurat nå inne i en brytningstid der det norske ratingsystemet er foreslått nedlagt. I såfall foreslås det at Fide ratingen skal overta for det norske systemet for klasseinndeling i Norgesmesterskap og Grand prix turneringer.
Norges sjakkforbund har akkurat sendt ut et høringsutkast, der forslaget er at norsk rating legges helt ned fra juni 2018, og at ingen turneringer rates i det norske ratingsystemet etter 1. januar 2018. Det kan dere lese mer om her. http://www.sjakk.no/?p=7244
For å få rating i det norske ratingsystemet, må man spille minst 10 partier i ratede turneringer, om motstanderne er ratet eller ikke har ikke så mye å si. Man må dog ta poeng i løpet av disse partiene for at man skal få rating. Dessuten må ratingprestasjonen overstige 500, da det er laveste rating som offentliggjøres. Enkelt sagt regnes ratingprestasjonen ut ved å ta motstanderens rating – 400 når man taper eller motstanderens rating + 400 når man vinner. Ved remis er ratingprestasjonen lik motstanderens rating. Til slutt legger man sammen ratingprestasjonen fra hvert enkelt parti og deler på antall partier. Det tallet som da fremkommer vil være ratingen man får.
Etter å ha fått en rating, vil denne gå opp eller ned ut fra resultatene man gjør og ut fra motstanderens rating. Det finnes tabeller for forventet score, ut fra forskjell i rating. Til slutt ganger man opp med en koefessient som varierer ut fra om du er junior eller senior, og ut fra betenkningstiden, samt om turneringen er et NM eller tittelkvalifiserende.
Juniorer har høyere koeffisient enn voksne, og lang betenkningstid gir høyere koeffisient enn kort betenkningstid. Den korteste betenkningstiden som rates norsk , er tilsvarende 25 min pr. Spiller på 80 trekk.
Det norske ratingsystemet er progressivt, og man tar alltid utgangspunkt i siste uoffisielle ratingtall for alle spillere når man beregner rating i turneringen. Offisielle ratinglister slippes fire ganger i året og kan f.eks finnes her http://www.sjakk.no/?page_id=2563
Hos sjakknytt kan du til enhver tid finne de siste uoffisielle ratingtallene http://www.sjakknytt.no/rating/
Mer lesestoff om det norske ratingsystemet finnes her http://2000.sjakk.no/nsf/elosystem_index.html
Fides ratingsystem, som sannsynligvis blir enerådende i Norge fra 2018 er litt annerledes oppbygd, og har endret seg noe de siste årene. De viktigste forskjellene er som følger:
Får å få din første Fiderating, må du spille minst 5 partier mot fideratede motstandere, og score minimum et halvt poeng på disse partiene. Samtidig må prestasjonen være høyere enn 1000, siden det er laveste ratingtall Fide offentliggjør (ratinggulv) Utregning av ratingprestasjon er litt mer kompleks enn i det norske systemet, men heldigvis har Fide utviklet en ratingkalkulator som ligger ute på nett. https://ratings.fide.com/calculator_rp.phtml
Der er det bare å legge inn gjennomsnittsratingen til motstanderne dine, antall poeng du har tatt, og antall partier du har spilt. Da vil du få opp hva inngangsratingen vil bli.
Hos Fide offentliggjøres offisielle ratinglister den 1. i hver måned, og siste offisielle liste før turneringsstart danner alltid utgangspunkt for ratingbereging av turneringen. Fide beregner også opp og nedgang i hvert parti for seg, og det ligner veldig på det norske systemet. Opp og nedgang i rating kan også beregnes på en ratingkalkulator som ligger tilgjengelig på nett. https://ratings.fide.com/calculator_rtd.phtml
Fide opererer med litt færre koeffisienter enn i det norske systemet. Juniorer som ikke har fylt 18 år, og ikke har vært over 2300 i rating har en koeffisient på 40, mens en voksen spiller som ikke har vært over en rating på 2400 har 20 i koeffisient, og spillere som har vært over 2400 har en koeffisient på 10. Dette betyr at juniorer går 4 ganger så fort opp og ned i rating som en elitespiller, og dobbelt så mye som en voksen spiller under 2400 i rating. Et eksempel på det er dersom Magnus Carlsen spiller mot Emma og vinner, vil han tjene 0,8 ratingpoeng, mens Emma vil tape 3,2 poeng på samme parti. Skulle partiet derimot gå motsatt vei ville Magnus tape 9,2 poeng, mens Emma ville tjene 36,8 poeng.
Den største forskjellen på Fide og norsk rating, er at Fide har tre forskjellige ratingkategorier. En for langsjakk, en for hurtigsjakk og en for lynsjakk. I lyn- og hurtigsjakk er for øvrig koeffisienten 20 for alle.
Fide har lagt ut hele håndboken sin for ratingsystemet her https://www.fide.com/fide/handbook.html?id=172&view=article
Super, tusen takk!